teodortomter.no

Tatt med mitt gamle 35mm Nikon Series E objektiv og en BR-2A omvenderring som lar meg sette på objektivet bak-fram. Billig makro-løsning som fungerer greit med objektiver som har blenderring og kort brennvidde.

…åja, btw, god jul! <|=)

En drøy uke igjen til matteksamen, skal bare ta igjen et lite pensum og regne en liten materialteknikkøving først… og laste opp et gammelt bilde til bloggen.

Kort resymé i stikkordsform: Lande, hotell, kjeller, fint rom, laber utsikt, whatever, undergrunn, keep left, paddington, spise biff, ta bilder av paddington, kjøpe mat, sove, stå opp, stengt byttestasjon på Notting Hill ingen ble opplyst om, ta undergrunn tilbake til Paddington, bytte, Oxford Street, mye folk, enda mer folk, HMV, 120£ fattigere på CD’er, mye folk, latterlig mye folk, keep left, møte bodøværinger, LAISE!, spise Fish ‘n’ Chips, digg, droppe av tre poser med CD-er på hotellet, mer undergrunn og smekkfulle heiser opp og ned, liker ikke 121 trappetrin, Covent Garden, se gal mann sykle rundt i underbuksa i 5C og kul stiving fra nord, se gal mann late som om han skal kutte en unge i to med motorsag, drikke gløgg, hotellrom, hjelpe de andre med å komme seg på Fabric da ingen andre enn meg skjønte dialekta til damen i telefonen, sove, stå opp, London Eye, hva er klokka?, Big Ben, aha!, sliten, svimmel, sliten, kvalm, spise, kvalm, hotellrom, mer bananer, spise, bedre, Mercedes til Flecktones, Flecktones, Ekstase, mer ekstase, tårer i øynene, mer Flecktones, mer tårer i øynene, The Yee-Haw Factor, enda mer tårer i øynene, Chick Corea, Stanley Clarke, Lenny White, Béla Fleck, Victor Wooten, Roy Wooten og Howard Levy spiller Spain, utslitt, snakke litt med Wooten, ta bilder av folk med Wooten, gi Wooten profilbildet jeg brukte en stund på facebook (ja, det med Wooten og meg sammen) med en hilsen om “Thanks for some great THUNDER at Sentrum Scene in Norway!”, litt småekstase men sliten, prøve forgjeves å få tak i Fleck, dra, spise på kebabsjappe og si utrolig mye rart, morsomste besøket på spisested jeg har hatt noensinne, hotellrom, sliten, sove, stå opp, Kensington Gardens, morsomme ekorn, masse bilder, fin park, trodde vi var i Hyde Park, drar til Hyde Park, ikke like fint der egentlig, har gått ganske langt, noe sliten, syns det dog er fint, foreslå å være på flyplassen halvannen til to timer før flyet går, fnys tilbake, spørre om vi ikke bør sjekke når togene til Stansted går fra Liverpool Station, ingenting skjer, sliten, Speaker’s Corner, spise mat, dra til flyplassen, løpe, løpe, løpe, miste bagdroppen med 2 min, finne nytt fly, 900kr i dass, kommer seg hjem noen timer senere enn antatt, ser tilbake på en fantastisk tur.

Me like!

Et lite hei-hei-hallo før jeg stakk til London for helgen.

Fikset en ny utgave av gårsdagens også! =)

Kasta meg rundt og stakk en tur i studio med Ole Martin. Er nemlig slik at han har fått studioklarering på NISS for en liten stund siden, og siden han allerede hadde brukt alle sparepengene (samt arven fra grandtante Betta på Toten) på mikrofoner og slikt (ikke for det, jeg har brukt noe tilsvarende på banjo og foto) så måtte jo studiolokalene kjøres inn litt av et par spreke duelanter! Eller, ja, nå uansett, vi er nå iallfall duelanter. Om det finnes noe slikt ord. Nunu. Vi fikk nå klempret oss gjennom noen låter, men spilte bare inn Dueling Banjos. Jeg klarte nå å spille den tålig perfekt én gang, men da dro Ole Martin selvfølgelig en av sine sjeldne men svært fatale feil på gitarren (jada, vet det staves gitar, men siden ordlyden i hodet mitt akkurat i dag er gitarr, så skriver jeg gitarr). Det låt faktisk så inni granskauen jævlig at det hele stoppet opp midt i “dududululululululu”-delen, første gang den kvelden det ikke var jeg som skyld i en slik fantastisk skare av helt gale noter i helt gale oktaver til helt feil tid. Grunnen til at jeg ellers stadig føkka den opp og kom litt ut av takt fant jeg nå endelig ut av da jeg var kommet hjem for kvelden. Å spille to sekstendelsnoter etter hverandre på to forskjellige strenger i hundreogørten bpm med tommelen er itte så lett. Har nå uansett fikset en annen roll nå, men whatever, du falt vel av for lenge siden allikevel med mindre du er musiker selv… Vi (Ole Martin) endte nå uansett opp med en annen utgave der han spilte perfekt og jeg lunker etter og spiller sløvt, med det argument at det ikke er andre enn banjospillere som faktisk hører at jeg spiller feil og sliter med utgangen på halvparten av rollsa. Mulig det stemmer… Uansett, lyden ble nå iallfall bra.

Rough Mix – Dueling Banjos, Ole Martin på gitar og Teodor på banjo…

Ble noen snaps med kameraet også gitt!